Resymé 40 år // bilder og byggverk

Det Gule Huset har gleden av å presentere en retrospektiv utstilling med en av våre grunnleggere og pådrivere siden oppstarten i 1980. Arbeidene går gjennom ulike tidsepoker, og spenner over en rekke kunstneriske medier og teknikker.
Velkommen til utstillingsåpning lørdag 18. januar kl. 1400.

Gudveig Berger Walthinsen startet sin kunstneriske løpebane som grafiker her i 1980.
I dag jobber ikke Walthinsen i medier hvor verkene lar seg mangfoldiggjøre, men primært med skulptur/installasjon og temperamaleri.
I hennes siste utstillinger; ”Magic Blue Stick” (Det Gule Huset 2018), samt ”Eplehagen”
(BOA 2019) ble vi presentert for abstraherte narrativer basert på refleksjoner og anskuelser fra eget liv og nærmiljø.

Gudveig Berger Walthinsen har alltid jobbet svært nøyaktig og nitidig med sine kunstneriske prosjekter, selv i nye medier er det ingenting som blir overlatt til tilfeldighetene. Det tekniske perfeksjoneres og innhold og estetisk uttrykk overveies nøye. Sett i retrospekt er det interessant å se hva som utløser skifte av arbeidsmetode.
Hva skjer i et kunstnerliv som definerer veien videre, og hvordan bakes eventuelt den kunstneriske praksisen inn i hverdagen?

Her er hva Walthinsen selv sier om disse 40 årene:
1980 er det året jeg regner som starten på min kunstneriske løpebane. Dette året var jeg med på å starte et kunstnerfellesskap på Hvalstad som to år senere ble til Det Gule Huset, lokalisert på Holmen. I 20 år jobbet jeg med grafikk på et fellesverksted her, og all grafikken presentert i denne utstillingen, er trykket i 2. etg. nettopp i dette huset.
På 80-tallet var jeg opptatt av frihetstanker og drømmer. Jeg laget en serie med «flygere»
utført i oljepastell og bløt blyant (8-9 B). Arbeidene var relativt store, – noen røffe og kraftfulle mens andre var vare og meditative. Mange av disse arbeidene ble vist på min debututstilling i Asker Kunstforening i 1987. Titler; Drømmeren, Flygerdrakten, Fanget flyger, Mot lyset …
Etter denne perioden med «store armbevegelser» følte jeg behov for å «samle meg» og jeg laget en serie mindre grafiske arbeider (etsninger/akvatint/koldnål). Motivene var enkle og meditative og uttrykte menneskelige tilstander og relasjoner. Titlene var viktige; Drøm, Ventetid, Byrde…….
Så fulgte en periode hvor jeg var fasinert av Egypt med pyramider, kattelignende dyr og Voktere. Pyramider hadde andre vært opptatt av, – og på trass laget jeg etsningen «Min egen pyramide»
I 1990/91 jobbet jeg med mezzotint (en grafisk teknikk) og lagde bl.a. en serie hvor jeg sagde ut figurer og andre elementer i kobberplaten og lagde forskjellige sammenstillinger av delene før trykking. Serien «Tilstander» består av 5 selvstendige varianter med titlene; Undring, Bærende, Innelukket/Dvale, og Gjennom. Den ble vist på min separatutstilling med grafikk på Galleri F15 i 1991.
Faren min døde i 1993 og hjertetemaet dukket opp som en utfordring. Jeg ville bruke det på min måte, – for å uttrykke følelser og stemninger gjennom farger og komposisjon. Jeg hadde fått materialstipend og kunne boltre meg i Unison tørrpasteller,- så dette ble teknikken; kull og pastell å kobbertrykkspapir. Det ble mange hjerter og i 1994 presenterte jeg utstillingen «Portretter av et hjerte» i Galleri Holmenbukta på Det Gule Huset. Responsen var god og året etter (1995) kom en sammenstilling av 16 av hjertene inn på Høstutstillingen. 3 av kullhjertetegningene kom også med på Nordisk tegnetriennale 1995, – en vandreutstilling i Norden, vist på Galleri F15 i – 96.
Jeg deltok nå på flere utstillinger, bl.a. i regi av Akershus Kunstnersenter og følte at ting var på gli. Men i siste halvdel av 90-tallet fikk jeg ikke konsentrert meg så mye om eget arbeid, da jeg var ansvarlig for å rydde opp i og katalogisere arbeidene etter min far og min farfar, som også var billedkunstnere; Karl Mydske Berger og Einar Berger. Dette arbeidet tok flere år. I 1997 arrangerte jeg en større minneutstilling for min far på Galleri Holmenbukta og i 1998 ble en minneutstilling med malerier av E.B. vist på Henie-Onstad kunstsenter. Det ble også opprettet en samling på 35 av farfars beste malerier som ble gitt som gave til Nordnorsk Kunstmuseum i 1999, sammen med en fyldig dokumentasjon over hans liv og kunstneriske virke.
Da jeg kom i gang på atelieret etter den store oppryddingen, var jeg overveldet over alt som hadde blitt tatt vare på opp igjennom tidene, – helt siden 1925 da min farfar kjøpte den 5 mål store eiendommen. Utstillingen «Dagbok» vist på Det Gule Huset i 2001 ble nok til i dyp takknemlighet og respekt for familien min og for at jeg hadde fått muligheten til å bli bedre kjent med deres historie gjennom denne opprydningen. Lesingen av over 300 gamle brev ga meg en helt ny innsikt og forståelse. Jeg var stolt og rørt og hadde funnet mange skatter jeg gjerne ville dele med andre.
Jeg har alltid vært opptatt av arkitektur og gleder meg over skulpturelle verdier i gode bygninger. Jeg har vært så heldig at jeg har hatt mulighet til å utforme familiens byggverk (2 bolighus, atelier, anneks, familiehytte og uthus/sommeratelier på fjellet). Jeg anser dette arbeidet som en utfordrende og inspirerende del av mitt kunstneriske virke.
I 2003/04 fikk vi oppført en selvtegnet enebolig med atelier i eplehagen på familieeiendommen på Holmen, noe som ga meg svært gode arbeidsforhold hjemme.
Jeg brukte nå litt tid på å finne et nytt kunstnerisk ståsted. En rundreise med bil i Nord-Norge og Lofoten i 2006 inspirerte meg til å lage en serie på 50 små kulltegninger basert på foto og minner fra naturopplevelser på reisen og overført til mitt stadig tilbakevendende tema; indre landskap og menneskelige tilstander og relasjoner. Jeg mistet moren min like før jeg startet arbeidet med denne serien og sorgen over henne innvirket nok på innhold og stemninger i mange av bildene. Titlene er talende i seg selv; Lengt, Mor med liten, Hvit mor, Bukt for hvile, Tidevann, Favn, Trygg havn. Utstillingen «Stille kyst» ble vist på Det Gule Huset høsten 2006.
I 2007 begynte jeg å eksperimentere med temperateknikken og alle mulighetene som ligger
i å bygge nyanser og fargeklanger ved hjelp av tynne lasurer. Jeg valgte å arbeide med eggoljetempera på krittgrunderte MDF- plater og satte gjerne sammen flere plater med samme høyde til større bilder eller «striper». «Nullpunkt» het den første utstillingen basert på denne teknikken. Den ble vist på det Gule Huset i 2009. Uttrykket var enkelt med få farger og enkle former og symboler. Alle platene hadde samme høyde (31 cm) mens bredden varierte litt.
Bildene ble montert tett sammen og framsto nærmest som ett verk, – som en billedinstallasjon. Med utgangspunkt i disse arbeidene ble jeg innvilget utstillingsplass på Galleri Ask i Åsgårdsstrand og i 2011 viste galleriet utstillingen «Stripe».
Bildene fikk en god omtale i Tønsberg blad og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger, noe som inspirerte meg til å arbeide videre innenfor denne teknikken. Nye og større bilder kom til og ny en utstilling; «Stripe II» ble avholdt på Det Gule Huset i 2012.
Etterhvert begynte jeg å sage ut partier i de ferdigmalte platene for så å sette inn igjen nye biter. Dette tilførte arbeidene skulpturelle elementer og inspirerte meg videre til å gjøre enkelte bilder uregelmessig i formen, – samtidig gjenopptok det utsagings-teknikken fra grafikkserien «Tilstander» på tidlig 90-tall. Arbeidene ble vist på utstillingen «Essens» på Det Gule Huset i 2014.
En dag fant jeg en blå pinne i skogen. Jeg gikk hjem og satte den i en sprekk i en kubbe fra et gammelt epletre jeg hadde på atelieret. Så gikk det slag i slag. Stabelen av rester fra de gamle epletrærne jeg hadde spart på da trærne måtte hugges, kom fram fra gjemmene og sammen med andre elementer fra familiehistorien (gammelt verktøy o.l.) trådte nye skulpturer og sammenstillinger fram. Jeg satte sammen ca. 30 av disse objektene til en installasjon jeg kalte «De utvalgte».
Med dette prosjektet i søknaden fikk jeg både stipend og utstillingsplass på Galleri BOA. I 2018 viste jeg min første rene skulpturutstilling på Det Gule Huset. Den besto av 11 enkeltskulpturer og hadde tittelen «Magic Blue Stick». I 2020 ble utstillingen «Eplehagen» vist i begge rom på BOA. Utstillingen besto av en stor gulvinstallasjon sammensatt av 41 trebaserte arbeider, samt en rekke temperamalerier. Utstillingen fikk en flott omtale i Subjekt.no og fine tilbakemeldinger fra besøkende.
Det er godt å få ryddet opp i det man har arbeidet med og å få sett alt i en større sammenheng.
Jeg ser nå fram til å få arbeidsro og komme i flyt på atelieret igjen. Det viktig for meg å stole på intuisjonen og å komme i dialog med arbeidet. Tiden vil vise hva som skjer videre.
Januar 2020 Gudveig Berger Walthinsen

Arrangør:

Det Gule Huset

Kontakt oss

Ulike bilder fra utstillingen

Gudveig Berger Walthinsen har alltid jobbet svært nøyaktig og nitidig med sine kunstneriske prosjekter, selv i nye medier er det ingenting som blir overlatt til tilfeldighetene. Det tekniske perfeksjoneres og innhold og estetisk uttrykk overveies nøye. Sett i retrospekt er det interessant å se hva som utløser skifte av arbeidsmetode.
Hva skjer i et kunstnerliv som definerer veien videre, og hvordan bakes eventuelt den kunstneriske praksisen inn i hverdagen?

Her er hva Walthinsen selv sier om disse 40 årene:
1980 er det året jeg regner som starten på min kunstneriske løpebane. Dette året var jeg med på å starte et kunstnerfellesskap på Hvalstad som to år senere ble til Det Gule Huset, lokalisert på Holmen. I 20 år jobbet jeg med grafikk på et fellesverksted her, og all grafikken presentert i denne utstillingen, er trykket i 2. etg. nettopp i dette huset.
På 80-tallet var jeg opptatt av frihetstanker og drømmer. Jeg laget en serie med «flygere»
utført i oljepastell og bløt blyant (8-9 B). Arbeidene var relativt store, – noen røffe og kraftfulle mens andre var vare og meditative. Mange av disse arbeidene ble vist på min debututstilling i Asker Kunstforening i 1987. Titler; Drømmeren, Flygerdrakten, Fanget flyger, Mot lyset …
Etter denne perioden med «store armbevegelser» følte jeg behov for å «samle meg» og jeg laget en serie mindre grafiske arbeider (etsninger/akvatint/koldnål). Motivene var enkle og meditative og uttrykte menneskelige tilstander og relasjoner. Titlene var viktige; Drøm, Ventetid, Byrde…….
Så fulgte en periode hvor jeg var fasinert av Egypt med pyramider, kattelignende dyr og Voktere. Pyramider hadde andre vært opptatt av, – og på trass laget jeg etsningen «Min egen pyramide»
I 1990/91 jobbet jeg med mezzotint (en grafisk teknikk) og lagde bl.a. en serie hvor jeg sagde ut figurer og andre elementer i kobberplaten og lagde forskjellige sammenstillinger av delene før trykking. Serien «Tilstander» består av 5 selvstendige varianter med titlene; Undring, Bærende, Innelukket/Dvale, og Gjennom. Den ble vist på min separatutstilling med grafikk på Galleri F15 i 1991.
Faren min døde i 1993 og hjertetemaet dukket opp som en utfordring. Jeg ville bruke det på min måte, – for å uttrykke følelser og stemninger gjennom farger og komposisjon. Jeg hadde fått materialstipend og kunne boltre meg i Unison tørrpasteller,- så dette ble teknikken; kull og pastell å kobbertrykkspapir. Det ble mange hjerter og i 1994 presenterte jeg utstillingen «Portretter av et hjerte» i Galleri Holmenbukta på Det Gule Huset. Responsen var god og året etter (1995) kom en sammenstilling av 16 av hjertene inn på Høstutstillingen. 3 av kullhjertetegningene kom også med på Nordisk tegnetriennale 1995, – en vandreutstilling i Norden, vist på Galleri F15 i – 96.
Jeg deltok nå på flere utstillinger, bl.a. i regi av Akershus Kunstnersenter og følte at ting var på gli. Men i siste halvdel av 90-tallet fikk jeg ikke konsentrert meg så mye om eget arbeid, da jeg var ansvarlig for å rydde opp i og katalogisere arbeidene etter min far og min farfar, som også var billedkunstnere; Karl Mydske Berger og Einar Berger. Dette arbeidet tok flere år. I 1997 arrangerte jeg en større minneutstilling for min far på Galleri Holmenbukta og i 1998 ble en minneutstilling med malerier av E.B. vist på Henie-Onstad kunstsenter. Det ble også opprettet en samling på 35 av farfars beste malerier som ble gitt som gave til Nordnorsk Kunstmuseum i 1999, sammen med en fyldig dokumentasjon over hans liv og kunstneriske virke.
Da jeg kom i gang på atelieret etter den store oppryddingen, var jeg overveldet over alt som hadde blitt tatt vare på opp igjennom tidene, – helt siden 1925 da min farfar kjøpte den 5 mål store eiendommen. Utstillingen «Dagbok» vist på Det Gule Huset i 2001 ble nok til i dyp takknemlighet og respekt for familien min og for at jeg hadde fått muligheten til å bli bedre kjent med deres historie gjennom denne opprydningen. Lesingen av over 300 gamle brev ga meg en helt ny innsikt og forståelse. Jeg var stolt og rørt og hadde funnet mange skatter jeg gjerne ville dele med andre.
Jeg har alltid vært opptatt av arkitektur og gleder meg over skulpturelle verdier i gode bygninger. Jeg har vært så heldig at jeg har hatt mulighet til å utforme familiens byggverk (2 bolighus, atelier, anneks, familiehytte og uthus/sommeratelier på fjellet). Jeg anser dette arbeidet som en utfordrende og inspirerende del av mitt kunstneriske virke.
I 2003/04 fikk vi oppført en selvtegnet enebolig med atelier i eplehagen på familieeiendommen på Holmen, noe som ga meg svært gode arbeidsforhold hjemme.
Jeg brukte nå litt tid på å finne et nytt kunstnerisk ståsted. En rundreise med bil i Nord-Norge og Lofoten i 2006 inspirerte meg til å lage en serie på 50 små kulltegninger basert på foto og minner fra naturopplevelser på reisen og overført til mitt stadig tilbakevendende tema; indre landskap og menneskelige tilstander og relasjoner. Jeg mistet moren min like før jeg startet arbeidet med denne serien og sorgen over henne innvirket nok på innhold og stemninger i mange av bildene. Titlene er talende i seg selv; Lengt, Mor med liten, Hvit mor, Bukt for hvile, Tidevann, Favn, Trygg havn. Utstillingen «Stille kyst» ble vist på Det Gule Huset høsten 2006.
I 2007 begynte jeg å eksperimentere med temperateknikken og alle mulighetene som ligger
i å bygge nyanser og fargeklanger ved hjelp av tynne lasurer. Jeg valgte å arbeide med eggoljetempera på krittgrunderte MDF- plater og satte gjerne sammen flere plater med samme høyde til større bilder eller «striper». «Nullpunkt» het den første utstillingen basert på denne teknikken. Den ble vist på det Gule Huset i 2009. Uttrykket var enkelt med få farger og enkle former og symboler. Alle platene hadde samme høyde (31 cm) mens bredden varierte litt.
Bildene ble montert tett sammen og framsto nærmest som ett verk, – som en billedinstallasjon. Med utgangspunkt i disse arbeidene ble jeg innvilget utstillingsplass på Galleri Ask i Åsgårdsstrand og i 2011 viste galleriet utstillingen «Stripe».
Bildene fikk en god omtale i Tønsberg blad og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger, noe som inspirerte meg til å arbeide videre innenfor denne teknikken. Nye og større bilder kom til og ny en utstilling; «Stripe II» ble avholdt på Det Gule Huset i 2012.
Etterhvert begynte jeg å sage ut partier i de ferdigmalte platene for så å sette inn igjen nye biter. Dette tilførte arbeidene skulpturelle elementer og inspirerte meg videre til å gjøre enkelte bilder uregelmessig i formen, – samtidig gjenopptok det utsagings-teknikken fra grafikkserien «Tilstander» på tidlig 90-tall. Arbeidene ble vist på utstillingen «Essens» på Det Gule Huset i 2014.
En dag fant jeg en blå pinne i skogen. Jeg gikk hjem og satte den i en sprekk i en kubbe fra et gammelt epletre jeg hadde på atelieret. Så gikk det slag i slag. Stabelen av rester fra de gamle epletrærne jeg hadde spart på da trærne måtte hugges, kom fram fra gjemmene og sammen med andre elementer fra familiehistorien (gammelt verktøy o.l.) trådte nye skulpturer og sammenstillinger fram. Jeg satte sammen ca. 30 av disse objektene til en installasjon jeg kalte «De utvalgte».
Med dette prosjektet i søknaden fikk jeg både stipend og utstillingsplass på Galleri BOA. I 2018 viste jeg min første rene skulpturutstilling på Det Gule Huset. Den besto av 11 enkeltskulpturer og hadde tittelen «Magic Blue Stick». I 2020 ble utstillingen «Eplehagen» vist i begge rom på BOA. Utstillingen besto av en stor gulvinstallasjon sammensatt av 41 trebaserte arbeider, samt en rekke temperamalerier. Utstillingen fikk en flott omtale i Subjekt.no og fine tilbakemeldinger fra besøkende.
Det er godt å få ryddet opp i det man har arbeidet med og å få sett alt i en større sammenheng.
Jeg ser nå fram til å få arbeidsro og komme i flyt på atelieret igjen. Det viktig for meg å stole på intuisjonen og å komme i dialog med arbeidet. Tiden vil vise hva som skjer videre.
Januar 2020 Gudveig Berger Walthinsen

Gratis arrangement

Det gule huset Kart markør Devikveien 1, 1394 Nesbru
Del ditt arrangement